Hva er det beste trikset for å forhindre tidlig aldring av huden? 

Solfaktor - uten tvil. Solens stråler er ansvarlig for ca. 80% av tegn til aldring på huden. Det gjelder både løsere hud, rynker, linjer, brune flekker (hyperpigmentering), hvite flekker (hypopigmentering) og hudkreft. 

Vi elsker følelsen av sol på huden, og en glamorøs solkysset hud, men resultatet er snarere en tidsmaskin som spoler raskt fremover. 

Det er heller ikke helt korrekt å gi solen fullstendig skyld, for det er faktisk UV-stråler som er den reelle faren. 

Hva er UV-lys?

Ultrafiolett (UV)-lys er først og fremst en type elektromagnetisk stråling, med nok energi til å kunne brekke alle former for kjemiske forbindelser, inkludert levende vev. De fleste ultrafiolette stråler faller i bølgelengder mellom synlig lys og røntgen, og de når jorden i bølgelengder mellom 400 nanometer til rundt 180 nanometer. UVA har en bølgelengde på 315-40nm, mens UVB har en bølgelengde på 280-315nm.

Det finnes også et tredje UV-bånd som heter UVC som er mellom 180-280 nm, 

UVB trenger inn i det øverste laget av huden (epidermis), og solbrenthet er en reaksjon på eksponeringen for UVB-stråler. 

UVA trenger dypere inn i huden og kan skade levende vev som kollagen og elastin. 

En huskeregel for dette er UVA - A for Aldring, UVB - B for Brenning. 

Finnes det en sunn måte å sole seg på?

Mange føler seg freshere og "sunnere" med en fin solkysset glød. Delvis kommer den "sunne" følelsen også av at kroppen produserer en god dose D-vitamin ved soleksponering. Vitamin D er maget av kolesterol når huden eksponeres for sol, og solen er den viktigste kilden til D-vitamin ettersom det er vanskelig å få i seg riktige mengder av det via mat. 

Men - en solbrun farge er et sikkert tegn på en skade som allerede er skjedd. Den solbrune fargen er et resultat av kroppens naturlige forsvarsmekanisme. Melanin er et pigment som blir produsert av cellene i huden som absorberer UV-lys og sprer det som varme. Når kroppen merker solskadene sender den melanin til de nærliggende cellene for å hjelpe med å beskytte disse fra ytterligere skader, og dette pigmentet gjør at huden mørkner og blir solbrun. 

Vi kan alle merke når vi har fått "for mye sol", men den lumske siden av dette er at stråling er bioakkumulerende. Ved gjentatt eksponering øker vi den skadelige effekten på huden. For dem som kjører bil kan man også tydelig se større effekt på venstre enn høyre arm - skaden skjer selv gjennom ruter. 

Vi blir utsatt for UV-lys fra mange kilder, inkludert TV og mobiltelefoner - og vi skal ikke en gang gå inn på farene ved solarier. 

Hva bør jeg gjøre?

Den aller beste er å holde seg unna solen. I og med at UV-stråler penetrerer glass og reflekteres av ulike overflater er det umulig å fullstendig unngå eksponering. Det hjelper å dekke seg til, bruke hatter om sommeren og aldri glemme å påføre solfaktor. Det gjelder hver dag, året rundt, selv gjennom den lange mørke nordiske vinteren. 

Om du har D-vitaminmangel finnes det tilskudd man kan kjøpe reseptfritt på apoteket. 

Hva slags solfaktor skal jeg bruke? 

Om du lurer på hvilke produkter som er de beste for solbeskyttelse, er det enkle svaret, de du faktisk bruker. Eller de du mest sannsynlig bruker oftest. FDA i USA anbefaler å bruke bredspektret SPF med faktor 15 eller høyere. Ingen solfaktorprodukter er helt perfekte, og de fleste vil trenge re-applisering ofte, og spesielt om du svetter mye eller bader. 

Kjemisk vs. fysisk solfaktor - hva er forskjellen?

Solfaktor skal beskytte huden helt ytterst på hudoverflaten, men noen forskning viser at solfaktor med aktive ingredienser også kan absorberes av huden og trekke inn i kroppen. Noen former for kjemisk solfaktor skal man også være forsiktig med om man er gravid eller ammer av samme grunn. 

Kjemiske aktive ingredienser i kjemisk solfaktor absorberer solens stråler, og omdanner de til varme, før de slipper varmen igjen. Noen vil oppleve irritasjoner med kjemisk aktive ingredienser, og risikoen for irritasjon øker om man bruker produktet rundt øyeområdet. 

Vi har valgt å kun bruke fysisk aktiv solfaktor i våre produkter ved ingrediensene Titaniumdioksid og sinkoksid. Fysiske solfaktoringredienser kommer fra mineraler og mineralene er for store til å bli absorbert av huden. Mineralene ligger på hudoverflaten hvor de oppfører seg som hundretusenvis av små speil som reflekterer og bryter ned solens stråler. Om du er sensitiv for kjemiske varianter kan også fysisk filter være et glimrende alternativ. 

Våre produkter med solfaktor er alle vannresistente og trygge for korallrevene. 

Hva slags SPF skal jeg velge? 

SPF-målene gjelder kun beskyttelse fra UVB-strålene. Du må også se etter om produktet har "bredspektret beskyttelse" (broad spectrum protection) - som inkluderer UVA. Alle solbeskyttelsesprodukter med SPF15 eller høyere skal i utgangspunktet være bredspektrede. 

Det er en feiloppfatning at jo høyere SPF-tall, desto bedre.  Et produkt med SPF 15 beskytter det fra 93% av UVB strålene, SPF 30 beskytter mot 97% av UVB strålene, mens SPF 50 beskytter mot 98%. Litt forvirrende, men sånn er det altså. Det vil si at om du velger et produkt med høyere kjemisk SPF-tall kan du risikere tilsvarende høyere innhold kjemikalier, men få veldig lite igjen for det. Vår anbefaling er å gå for en mineralbase med SPF 20-30 som gjør at du får god dekk og beskyttelse.

Og husk! Det er viktig å bruke solfaktor året rundt, selv gjennom vinteren.